Elg
Elgen er en partået klovdyrart i hjortedyrfamilien, og verdens største hjortevilt. Den er Norges største landpattedyr og skiller seg fra andre hjortedyrarter i størrelse og utseende.
Av: Alexander Ryen Mo
Elgen har kort og kraftig kroppsbygning med lange og kraftige bein. Alle elger har en relativt lang, tykk vinterpels som skiftes til kortere, tynnere sommerpels i april-juni. Hos alle elger har beina og buken en lys grå farge. På kuer fortsetter den lyse fargen opp mellom lårene helt opp til halen. De største hannelgene kan veie opptil 800 kilo.
Elgen spiser kvister, skudd, blader, bark, gress, urter og røtter. Den er en drøvtygger som har fire mager, og klarer å bryte ned tungt fordøyelige fibre som finnes i de fleste plantevekster. Elgens viktigste sommernæring består av gress, urter og løv fra treslag som rogn, selje, osp og bjørk. Vierartene lyng, einer, og skudd av løvtrær og furu er viktige innslag i kostholdet, både om sommer og vinter.
Globalt er elgen utbredt på den nordlige halvkule og knyttet til det nordlige, boreale skosbeltet (taigasonen) i Eurasia og Nord-Amerika. Elgens naturlige habitat her i Norge har vært de store barskogene i Øst- og Midt-Norge. I løpet av de siste tiår har elgstammen vokst betydelig, og med det har den utbredt seg stort. I dag kan du treffe en elg stort sett i hele landet, fra sør til langt nord. Det er vanskelig å si hvor mange elger som finnes i Norge, ettersom de beveger seg mye rundt og holder seg i skjul. Men det er anslått at det bor mellom 90 000 – 150 000 elger her til lands.
Elger har en gjennomsnittlig levetid på 5-12 år. Bare et fåtall okser lever til de blir 15 år eller mer, mens kua kan bli noe eldre, maksimalt 20-25 år gammel.
Fødselsvekta varierer, men er oftest 10-15 kilo. Førstegangsfødende kyr får som regel en kalv, men senere er tvillingkalver vanlig til kyrene blir gamle og i svakere kondisjon.
Spørsmål:
Hva er den vanligste fødselsvekta for en kalv?
Hva har vært elgens naturlige habitat her i Norge?
Når bytter elgen fra vinterpels til sommerpels?