Hva er allemannsretten?

Mål:

  • Kjenne til hva allemannsretten innebærer, av rettigheter og ansvar

I Norge har vi mye flott natur. Loven sier at vi kan ferdes stort sett der vi har lyst til, selv om andre eier grunnen. Det er en unik rettighet og et stort ansvar.


Allemannsretten, innmark og utmark

Loven skiller mellom innmark og utmark. Som hovedregel kan vi si at innmark er den delen av naturen som noen har endret på. Det gjelder for eksempel gårdsplasser, dyrket mark og skogplantefelt. Retten til å ferdes på innmark er sterkt begrenset.

Alt som ikke er innmark, regnes som utmark. Det meste av Norges fjell, skoger, svaberg, myrområder, innsjøer og strender er utmark og tilgjengelige for allmenn ferdsel. I utmark har grunneieren ikke lov til å sette opp skilt eller gjerder som gjør det vanskelig for turgåere, og vi har lov til å gå der vi vil så lenge vi er hensynsfulle og varsomme. Dette kaller vi allemannsretten.

Rasting og telting

Du kan overnatte i telt og raste i utmark uten å spørre grunneier om lov. Telt må stå minst 150 meter fra et hus eller ei hytte, og ikke mer enn to døgn om gangen. Ønsker dere å være der lenger, må dere snakke med grunneieren. Unntaket er i høyfjellet eller i områder som ligger langt fra bebyggelse. Der kan du telte i mer enn to døgn. Forlat plassen som du ønsker å finne den – rydd opp etter deg
og ta med avfall hjem.

Ferdsel på sjø og vann

Alle kan ferdes på sjøen, men man må følge fartsgrenser og andre båtregler. Man skal ikke legge til ved brygge eller ankre opp like ved hus og hytter uten tillatelse, men man kan dra båten inn på land i utmark. I utmark har alle rett til å bade i sjøen. Badingen må være i rimelig avstand fra bebodd hus og hytter. Hva «rimelig» betyr, må vurderes fra sted til sted. Noen ferskvann er drikkevann, og i de fleste drikkevann er det ikke lov å bade av hensyn til hygienen. Det er som regel satt opp skilt som informerer om dette.

Fiske

Med stang eller håndsnøre kan du fiske hele året etter saltvannsfisk i sjøen - både fra båt og land, uten å betale fiskeravgift. Vær likevel oppmerksom på at det er minstemål for flere vanlige arter. Det gjelder egne regler for fiske i ferskvann ettersom rettighetene tilhører grunneier. Skal du fiske her behøver du fiskekort - det er gratis for alle under 16 år. Noen steder må du også betale fiskeravgift dersom du er over 18 år. Sjekk lokale regler der du skal fiske.

På sykkel og hest

Du kan sykle og ri etter veier og stier i lavlandet og fritt i høyfjellet. Du kan også bruke stier og veier gjennom innmark hvis de er åpne for allmenn ferdsel. Husk at terrenget kan være sårbart, du bør ikke ferdes i området med sykkel eller hest hvis terrenget ikke tåler slitasjen. Mange turområder og naturvernområder kan ha spesielle regler for sykling og riding (for eksempel forbud). Sjekk om det fins egne stier i området.

Plukking av blomster, bær, sopp og nøtter

I utmark har man lov til å plukke både blomster og bær, sopp eller nøtter som man spiser der eller tar med hjem. For molter i de to nordligste fylkene finnes det egne regler. I Norge er omtrent 60 truede og sårbare planter fredet. Disse må man la stå. Vis hensyn til andre som plukker og ikke gå for nær gårder eller hus.

Bål

Fra 15. april til 15. september er det ikke tillatt å tenne bål i eller i nærheten av skog og utmark. På steder der det helt tydelig ikke er brannfare kan man fortsatt tenne bål, for eksempel på tilrettelagte grill- og bålplasser eller på sand. Det er alltid lurt å sjekke om kommunen der du skal tenne bål har innført totalt bålforbud. Da er det ikke lov med åpen ild.

Båndtvang

Hunder må holdes i bånd i perioden fra 1. april til 20. august og når det er dyr på beite. I noen kommuner varer båndtvangen enda lenger.

Motorferdsel

Motorferdsel i utmark og vassdrag er i utgangspunktet forbudt. Ønsker man å bruke for eksempel snøscooter eller motorbåt til å frakte telt og annet utstyr, må man ta kontakt med kommunen eller fylkesmannen.