Hva er egentlig sopp?

Mål:

• Bli nysgjerrig på hva som vokser rundt oss
• Oppdage at sopp trives på ulike voksesteder
• Kjenne igjen skivesopp, rørsopp, piggsopp, poresopp og korallsopp

Visste du at sopp verken er plante eller dyr? Det er noe midt imellom! Soppen har ikke fotosyntese, og er dermed ingen plante. Den er avhengig av «mat» - eller organiske stoffer – men har fordøyelsen utenpå, ikke inni. Dermed er den heller ikke noe dyr, men en helt egen type organisme.

Ingen vet hvor mange arter sopp det finnes, men kanskje et sted mellom 2 og 11 millioner! Bare ca. 150 000 er kjent og beskrevet.

Når vi tenker på sopp, ser vi for oss en typisk rød fluesopp i skogen. Men gjær er jo sopp, og uten den hever ikke brødet vårt seg. Muggsopp ødelegger matvarer, men kan også være nyttige, og gi smak til ost. Råtesopp bryter ned treverk. Sopp kan til og med vokse på kroppen din, bare tenk på fotsopp eller neglesopp..!

Når vi skal ut og se etter sopp, skal vi først og fremst forsøke å finne flest mulig arter. Da må vi undersøke på litt forskjellige steder. Hvor trives de ulike soppene best, tro?

Mange sopper samarbeider med trærne! De utveksler næringsstoffer gjennom røttene sine. Derfor vokser f.eks. granmatriske der det er gran, furumatriske der det er furu, og lerkesopp der det er lerk. Smørsoppen vokser bare der det er furu. Kantarellen og den røde fluesoppen er ikke så avhengige av et spesielt treslag; de kan du finne litt overalt. 

RØRSOPPER

Det er ca. 50 ulike rørsopper i Norge. Disse kjenner du igjen på den svampaktige undersiden. Dette er egentlig små rør, tett i tett. Ingen av rørsoppene er giftige, men ikke alle smaker like godt. 

PORESOPPER

Poresoppene er det ca. 200 arter av i Norge. Bare én av disse er spiselig, nemlig fåresoppen. De fleste poresoppene har ikke stilk. De blir harde og treaktige. Kjuke er en type poresopp du sikkert har sett på gamle bjørketrær.

SKIVESOPPER

Under hatten har disse soppene tydelige skiver, som er lette å kjenne igjen. Blant skivesoppene finner vi både noen av de vanligste spiselige soppene – som kantarell og sjampinjong, og de mest giftige – som hvit eller grønn fluesopp!

PIGGSOPPER

Piggsoppene har tett i tett med små pigger under hatten sin. Blek piggsopp er spiselig, og lett å kjenne igjen. Granskjellpigg finner du i gammel granskog. Den smaker ikke særlig godt.

KORALLSOPPER

Disse kalles også fingersopper, og det er mellom 30-40 ulike, som er kjent i Norge. Noen av dem er spiselige, mens andre er giftige. Det kan være nesten umulig å se forskjell på dem, så det er kanskje best å bare se på dem der de er, for de er ganske pene!